"To the lighthouse".

lighthouse

I det siste har jeg hatt en merkelig fascinasjon for fyrtårn.

I et engelskfag jeg hadde i vår var "Lighthousekeeping",
av Jeanette Winterson, på pensum. Det forblåste og litt
forfalne lille miljøet som beskrives i boka traff meg på
en måte jeg ikke helt klarer å beskrive. Det skapte en
veldig trygg og fin følelse i meg.

Det er nok sikkert fordi jeg er nordlending. På nettbanken
min er det bilde av et fyrtårn ved havet, og ved siden står
det skrevet: "En stolt nordlending!". Tja, stolt og stolt.
Men nordlending - dét kan jeg ikke lyve fra meg.

4 kommentarer

Trude

02.okt.2009 kl.11:50

Hvorfor ikke være stolt av å være nordlending?

Jeg er veldig stolt av å være sørlending, og ser ikke hvorfor man ikke skal være stolt av regionen man kommer fra. Hele Norge har jo masse flott å by på, det kommer bare an på øyet som ser;)

Christian

02.okt.2009 kl.15:51

Fascinasjonen av fyrtårn finnes over hele verden. Kommer noe innviklet digresjon her: Modern studerte i USA for noen herrens år siden. Ekteparet som hun bodde hos hadde tre døtre, tror jeg. I 98 besøkte vi hele hurven og ei av døtrene samlet på alt som hadde med fyrtårn å gjøre, nesten en mani. Så hva som gjør fyrtårn spennende er meg ei gåte.

Johanne

02.okt.2009 kl.22:26

Trude: Er ikke sånn at jeg skjemmes over opphavet mitt altså. Men jeg er vel ikke så altfor stor lokalpatriot heller. Eller, noen ganger er jeg det. Kommer og går ;-) Men enig i at Norge har veldig mye fint å by på.

Christian: Nei, det er sant. Er vel mer et kystfenomen ;-) Min fascinasjon kommer vel litt av at det er ensomt, forlatt.. litt mystisk?

Christian

04.okt.2009 kl.14:38

Kanskje en lengsel av et enklere liv uten all slags duppeditter? Vet ikke om det er noen fyr som har fyrvokter stasjonert lengre. Et liv uten tjas og mas med utsikt til Poseidons krefter om høsten samtidig som du kan sitte inne i fyrvokterhuset med fyr i peisen, kakao og lese ei bok?

Skriv en ny kommentar

Johanne

Johanne

21, Trondheim

Jeg heter Johanne. Jeg får fregner når sola skinner, jeg smiler på en rar måte, jeg har nesten ikke lepper og ser ut som en pære. Jeg har dessuten ikke så dårlig selvtillit som det høres ut som. Denne bloggen er tilegnet min søte mamma. Den vil for det meste handle om ting som inspirerer meg. Som oftest dreier dette seg om interiører (overfladisk nok), men også litt musikk, litteratur, kunst - generelt om det jeg finner estetisk tiltrekkende.

Kategorier

Arkiv

hits